«Under førstegangstjenesten i Bergen på 70-tallet kom jeg tilfeldigvis i samtale med en hyggelig mann i et bursdagsselskap. Lite visste jeg at det skulle ta meg over 50 år å finne ut at denne mannen var min biologiske far.» 

Magne ble født i Bergen, men vokste opp i Stad kommune, en pittoresk halvøy i Vestland fylke. Når Magne i 1965 skulle opptre med Stadlandet Blandakor i Stryn, traff han sin fremtidige kone, Solveig. Etter et helt år med brevveksling mellom romantikerne, bosatte Magne seg til slutt med Solveig. De forlovet seg på Magnes bursdag og fikk endelig bli et ektepar 29.april 1967.  

Magne - foto: Privat

Selv om Magne traff den store kjærligheten tidlig, ble Magne adoptert ved fødsel. Han vokste derfor ikke opp med sin biologiske familie. Han merket ofte savnet av å ikke vite hvor han stammet fra, hvem hans familie var, og det såreste spørsmålet av de alle; hvorfor ville de ikke ha meg? Årene gikk, og svarene uteble.

Magne var i førstegangstjenesten tidlig på 70-tallet. Han var stasjonert i Bergen som sjåfør for militærpoliti, og kjente gatene opp og ned. Han ble etter hvert kjent med en medsoldat som også var født og oppvokst i Bergen by. Medsoldaten fortalte Magne ofte om sin familie i Fosswinckels gate i Bergen. Hvordan de var, hva de jobbet med, hvilket gatenummer de bodde på. Magne husker godt da medsoldat Deisz fortalte om sin store slekt, og husker spesielt når medsoldaten pekte på husnummer 33 og sa «Her bor onkel Oscar». 

Onkel Oscar i Fosswinckels gate

Under førstegangstjenesten tidlig på 70-tallet ble Magne invitert av medsoldat Deisz til et bursdagsselskap i Fosswinckels gate der de skulle feire Deisz sin mor. Magne møtte opp, og fikk hilst på de andre som var til stede. Familien som var til stede var stor, og han så seg rundt for å finne en ledig plass å sitte, blant alle ballongene i rommet. Han så en behagelig sofa der det tilfeldigvis kun var én ledig plass. Magne satt seg godt til rette ved siden av en velkledd mann. Mannen snudde seg mot Magne, stirret han rett i øynene og introduserte seg som Oscar.

Oscar - foto: Privat

«Han snudde seg mot meg og stirret meg rett inn i øynene» 

Magne forteller at Oscar var litt smålig beruset, men veldig hyggelig og pratsom. Magne fortalte om sitt yrke som fisker før han kom i førstegangstjenesten, og Oscar snakket om sin erfaring som krigsseiler. De ble sittende å prate om felles interesser i over tre timer.  

Oscar var ikke full, men smålig beruset, og fortalte Magne om at de under krigstiden fikk brennevin som angstdempende om bord i båtene. Dette angstdempende middelet var senere blitt til en avhengighet. Han reiste ofte og var mye borte. Hans båt ble en gang torpedert og Oscar var en av få overlevende, det brakte med seg traumer og savn etter de han seilte med. Han reiste blant annet innom Nord-Amerika, Sør-Amerika, England, Tyskland, Australia, Belgia, Frankrike, Kina, og Mosambik. Han fikk se verden, og han snakket nesten like mange språk som landene han hadde reist innom, men reiste alltid tilbake til Bergen by, tilbake til sin slekt i Fosswinckels gate.  

Magne forlot senere festen og var fornøyd med hva dagen hadde bragt med seg av glede og minner. Lite visste Magne at det skulle ta han over 50 år å finne ut at denne hyggelige mannen var Magnes biologiske far.

Året lillebror ble født

Elsa og søsteren ble født i Skottland, men veldig tidlig reiste de med sin mor Doris til Norge. Nærmere spesifikt Bergen, Magnes fødeby.

Elsa - foto: Privat

De bosatte seg i en leilighet i Fosswinckels gate 33. Når Elsa var kun 3 år gammel, husker hun at hun og søsteren ble sendt tilbake til Skottland uten deres mor. Deres far Oscar, eller Onkel Oscar, som medsoldaten til Magne kalte han, var krigsseiler og reiste ofte i lange perioder i forbindelse med jobb. Økonomien var svært dårlig, og i tillegg ble Oscars kone Doris gravid med lillebroren til Elsa og søsteren. Familien skrapet sammen det de kunne for å overleve, men det strakk ikke til, og Doris måtte ta flere vanskelig valg. Hun sendte sine døtre til Skottland for å bo med sin bestemor mens Doris fødte i Bergen. Elsa og søsteren var noen av de yngste som noen gang hadde krysset Nordsjøen alene.  

Når Doris hadde født, valgte hun å adoptere bort lillebror, i håp om at noen andre kunne tilby han alt han måtte ønske. 

Lillebror ble født 26. februar 1949, og barnets biologiske mor, Doris, skulle sørgmodig få se øynene til sin nyfødte sønn for første og siste gang. 

Lillebror ble født, og ble adoptert av en familie i Stad. Han fikk navnet Magne, som på norrønt betyr makt og styrke. 

Når Magne hadde fått en ny familie, ble Doris værende en stund i Norge før hun reiste tilbake til Skottland, hjem til sine døtre. Doris skilte seg etter hvert fra Oscar, og han ble værende i Norge og fortsatte arbeidet som sjømann, mens Doris ble værende i Skottland med jentene. Doris og Oscar ønsket senere å gi forholdet en ny sjanse og giftet seg på nytt, men dette varte ikke og de så seg nødt til å skille seg igjen.   

Årene gikk og ifølge Elsa, kunne man ofte føle at Doris hadde en stor sorg og et stort savn, men Elsa visste ikke hvorfor. Elsa hørte etter hvert rykter om et barn, men dette ble holdt hemmelig av den resterende slekten. Mor Doris gikk bort først, og den eldste søsteren fulgte etter en stund senere. Rett før den eldste søsteren gikk bort, fikk Elsa endelig vite at ryktene stemte. Brikkene falt på plass, og sorgen hun hadde sett i sine mors øyne ble endelig besvart. Hun hadde et søsken til et sted ute i verden. Dette forklarer Elsa i første telefonsamtale med Nordlys Etterforskning. Hun hadde også fått vite av sin søster at mor Doris sitt ønske var at lillebror en gang skulle bli funnet. Elsa forteller at hun, på lik linje med Magne, i flere år har forsøkt å lete etter han. Hun hadde noen uker før privatetterforskeren tok kontakt, lastet ned en språk-app for å lære seg norsk, for å kunne prate med lillebror, når hun fant han. 

Magnes søk etter svar - Fikk hjelp av profesjonelle slektsforskere

Magne var i mange år opptatt av kjærligheten for Solveig, og deres felles barn og barnebarn. Men en dag hadde Magne bestemt seg. Han ville vite. Han hadde nettopp fylt 75, og både han og hans kone Solveig var blitt syk. Han ønsket å vite hvem som var hans biologiske foreldre og tok kontakt med privatetterforskere i Nordlys Etterforskning, og ble satt over til slektsforskning. De gikk løs på oppgaven, noe Magne trodde var umulig.  

Han visste navnet på sin mor, men det fantes lite dokumentasjon på henne. Det ble for vanskelig, og han valgte å sette bort arbeidet til en profesjonell slektsforsker. Han gjennomførte en DNA-test for at arbeidet skulle bli lettere.  

Slektsforskeren fant til slutt både mor, far, og søsken, og tok kontakt med en søster ved navn Elsa for å finne ut hva hun visste om sin mor Doris og hennes barn Magne. Elsa kunne fortelle at hun hele sitt liv har lett etter lillebror og hvor han ble av. Hun viste stor glede over samtalen hun fikk, og de fikk endelig selv begynne å snakke sammen om alt de hadde gått glipp av.  

Magne som i 75 år ikke hadde søsken, fikk endelig bli kjent med sin biologiske storesøster Elsa. De snakket sammen som om ingen tid hadde gått og sendte hverandre bilder.  

Magne fikk etter 50 år svar på hvem som var hans foreldre, søsken og slekt, og han fikk endelig svar på det vanskelige valget, og hvorfor det ble tatt. Solveig fikk vite hvem som var hennes svigerforeldre, men hun rakk ikke å bli kjent med Magnes søster Elsa, da Solveig gikk bort kort tid senere. 

Mor Doris og storesøsteren har gått bort, og i Elsa og Magnes søken etter hverandre har de begge fått de svarene de ønsket.  

Et av Magne og Solveigs barnebarn besøkte i 2025 Elsa i Skottland, og ble møtt med jubel og flagg fra både Norge og Skottland. Dette ga også muligheten for at Elsa og Magne kunne snakke sammen på videosamtale for aller første gang. 

Magnes barnebarn bistår Magnes biologiske søster Elsa, slik at de for gjennomført sitt første videomøte.
Foto: Privat

Biologisk far

Mange mennesker tar kontakt med profesjonelle slektsforskere for å forsøke å finne biologiske far, og noen ganger også biologisk familie, dersom man er adoptert. Man ser særskilt en økning av de som ble unnfanget under krigstiden da mange soldater ofte reiste verden rundt via luft, land, og sjø.  

Vi hører mange historier daglig der mennesker med ukjent far ønsker å vite hvor de kommer fra samt at de savner tilhørighet. Vi hører også fra de som har vokst opp med en far som de anser som sin eneste far og pappa, men den biologiske biten er fortsatt ønskelig å finne ut av.  

Magne trodde han aldri ville finne ut av hvem som var hans biologiske far. Nordlys Etterforskning fant hans biologiske far, mor, og søster. Han har nå fått besvart sine viktigste spørsmål han har stilt seg selv gjennom 75 år. Det var ikke umulig slik som Magne først trodde.